BEDRIFTEN

MERKEVAREBYGGING FOR VIRKSOMHETEN

Det er lett å anse sosiale medier som plattform skapt og egnet kun for privatpersoners deling og kommunikasjon – som en plattform for «den yngre generasjonen». I dag er det slettes ikke sånn. Sosiale medier har faktisk utviklet seg til å bli et effektivt og lønnsomt markedsføringsverktøy for både store og små bedrifter. Evnen til å kunne benytte sosiale medier som markedsføringskanaler på en måte som skaper fordeler for virksomheten kan være med på å skape suksesshistorier. Et kritisk punkt er dog at du kjenner den gruppen med mennesker du kommunisere med, slik at en unngår å investere det (ofte) knappe markedsføringsbudsjettet på plattformer der målgruppen ikke befinner seg.

Med utgangspunkt i artikkelen Merkebygging på Facebook av Anders Wien og Wondewesen Tafesse vil jeg i dette innlegget ta for meg 3 strategier for hvordan virksomheter kan bruke sosiale medier til å bygge en personlig merkevare med gode kunderelasjoner. Før vi tar en nærmere titt på strategiene vil jeg belyse en relevant problemstilling:

Hvorfor feiler mange virksomheter med merkevarebygging på sosiale medier?
Man ville kanskje tenkt at det ikke skulle kreve en gjennomtenkt strategi for å gjøre litt annonsering på et par sosiale plattformer, og det er nettopp her mange virksomheter også feiler. De tenker at det er simpelt. De tar for lett på oppgaven og jobber ut i fra antakelser om hva de mener vil fungere for målgruppen. La oss avklare et par ting:

Man ville kanskje tenkt at det ikke skulle kreve en gjennomtenkt strategi for å gjøre litt annonsering på et par sosiale plattformer, og det er nettopp her mange virksomheter også feiler. De tenker at det er simpelt. De tar for lett på oppgaven og jobber ut i fra antakelser om hva de mener vil fungere for målgruppen. La oss avklare et par ting:

Hvem snakker du til, og hvor? Mange virksomheter har vage anelser om hvem som faktisk er publikummet, og hvilke sosiale medier disse befinner seg på. Det er ekstremt viktig, om ikke avgjørende, at du tilpasser kommunikasjon direkte mot publikummet ditt. Avklar hvilke sosiale medier de bruker mest og hvordan de konsumerer innhold.

Hvordan snakker du med publikummet? Bruker du budskap som oppfordrer til direkte kjøp i annonsene dine kan du ende opp med å skremme bort potensielle kunder. Den «moderne» forbrukeren ønsker ikke selgere som selger, de ønsker selgere som evner å skape et personlig og naturlig forhold. Kommersielle salgsbudskap er heretter fy, fy!

Hvordan takler du kritikk? Mange virksomheter tør ikke ta i bruk sosiale medier fordi de skremmes vekk av åpne kommentarfelt og tilbakemeldingsfunksjoner. Virksomheter som er gode på sosiale medier tar all kritikk som god kritikk. De vrir dårligere tilbakemeldinger til noe positivt og velger å se kritiske tilbakemeldinger som forbedringspotensial.

Dette er spørsmål som er viktig å tenke godt gjennom før du begir deg ut på de sosiale plattformene. La oss snakke nærmere om de ulike strategiene du nå kan benytte deg av:


Den første strategien baserer seg på et ønske om å bygge et merkesamfunn – et fellesskap der medlemmene er lidenskapelig opptatt av ett og samme merke. Dette krever imidlertid at det finnes en stor nok gruppe mennesker med samme sterke interesse for et merke.

MÅL: Målet med å bygge et merkesamfunn er å oppnå sterk merkelojalitet. Et ekte merkesamfunn stiller ofte sterkt da lojaliteten ikke bare knyttes til merket, men også menneskene i gruppen som deler samme genuine interesse. Effekten av dette vil bli meget god WOM (Word Of Mouth) for merket, ettersom medlemmene i merkesamfunnet vil forsvare all kritikk og møte dette med kun positiv vareprat.

UTFORDRING: Er det egentlig et merkesamfunn? Mange virksomheter bruker deres sosiale medier til å vise seg frem basert på egeninteresse fremfor å tenke på hva publikummet ønsker. Da vil man ikke klare å skape et merkesamfunn.
Samtidig kan det også være at medlemmene, antall personer som «liker» siden eller har kommentert et innlegg på den aktuelle plattformen er ytre motiverte. Kanskje en konkurranse eller form for rabatt har drevet dem til å like siden? Da kan vi ikke lenger snakke om er merkesamfunn basert på genuin interesse.

EKSEMPEL: Harley-Davidson er et godt eksempel på et sterkt merkesamfunn. Medlemmene av denne gruppen føler seg knyttet til både merket og medlemmene og ville mot alle odds forsvart merkets posisjon.

 

Den neste strategien bygger på et ønske om å bygge en sterk relasjon mellom forbruker og merkevare. Her handler det om å kommunisere mest mulig menneskelig og personlig til kunden for å skape en sterk relasjon. Med andre ord et vennskap mellom menneske og merke.

MÅL: Målet med å skape en relasjon mellom forbruker og merke er å vise personlig interesse for kundene for å senere styrke merkevarens lojalitet og troverdighet. Lojale kunder vil trenge eksepsjonelt gode grunner til å velge andre merker fremfor et merke de har en sterk relasjon til. De vil trolig også anbefale merket videre til venner og bekjente.

UTFORDRING: Kan man snakke om menneskelig relasjon mellom merke og forbruker? Sjeldent. Det er ikke normalt å få til en sterk merke-forbruker-relasjon, en menneskelig relasjon krever menneskelige egenskaper som merker ikke kan formidle. Likevel kan man klare å skape en sterk merke-forbruker-relasjon. På samme måte som vi lærer å kjenne venner, lærer vi å kjenne merker. Som merkevare er det viktig å være god på å formidle historie, holdninger og prosesser – nettopp dette skaper sterke merke-forbruker-relasjoner.

EKSEMPEL: Det bærekraftige merket «Klar» har klart å skape sterke merke-forbruker-relasjoner med sine kunder ved å lage en lukket Facebook-gruppe for genuin interesserte. Her får man følelsen av å snakke med merket, samtidig som man er med å utvikle merkevaren.

 


Den siste strategien baserer seg på, i motsetning til de to tidligere strategiene, å satse på spredning fremfor fokus på allerede eksisterende kunder. Grunnen til dette er potensialet som finnes hos kunder som ikke allerede er sterkt knyttet til spesifikke merkevarer.

MÅL: Motivere og engasjere forbrukere slik at de ønsker å dele, kommentere eller reagere på det vi deler. Strategien innebærer et sterkt ønske om at merkevaren blir et hett WOM og spres. Dette vil være med på å bygge merkekjennskap.

UTFORDRING: Har budskapet gått viralt? Mange måler dette etter rekkevidde, altså hvor mange budskapet har nådd ut til. Det er ikke en velfungerende måleenhet for viralitet. Skal vi snakke om viralitet må vi snakke om budskapets smitteeffekt. Målet vil være at budskapet i annonseringen din blir «ordet på gata». Du vil at folk skal snakke om det du leverer! Oppmerksomhet er vår knappeste ressurs, og oppmerksomhet er også her hovedmålet.

EKSEMPEL: Hårklipp-kjeden «Cutters» skapte viral spredning med sine kontroversielle reklamefilmer, de fikk frem en reaksjon hos kunden som fanget oppmerksomhet og førte til vareprat rundt deres merkevare. Obs: «Cutters» endte etter en kort periode med å trekke tilbake reklamefilmen. Tillegg til tidligere skjenn: kontroversielle salgsbudskap er også noe fy, fy!

Målet med å presentere disse 3 strategiene er å inspirere til å sette en strategi for kommunikasjon i sosiale medier. Det er selvfølgelig viktig å tilpasse innholdet til plattformen og publikummet du ønsker å snakke til, men disse 3 strategiene kan være til inspirasjon og kanskje en liten «kickstart» til å tørre å annonser mer på sosiale medier.

Før jeg avslutter vil jeg påpeke at det ikke gitt at du bare kan bruke en av strategiene. Noen av de beste strategiene er ofte en utarbeidet kombinasjon for å kunne oppnå ulike kommunikasjonsmål. Men kombiner med omhu – ikke alt lar seg kombineres.

Håper innlegget var lærerikt!

Kilder:
https://www.magma.no/merkebygging-pa-facebook
https://www.omegamedia.no/5-feil-bedrifter-gjor-i-sosiale-medier

1 thought on “MERKEVAREBYGGING FOR VIRKSOMHETEN”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *